Å vœre sitt beste jeg

Livet blir lettere å leve hvis man bestemmer seg for å vœre glad i seg selv.

Da jeg var yngre var jeg stadig vekk skuffet over meg selv. Hvorfor? Fordi jeg alltid sammenlignet meg med andre uansett hvor jeg var og hva jeg gjorde, så alltid mot de beste og skammet meg for at ikke var like gode som dem.

Det hendte at jeg var best på basketball banen. Da var jeg i balanse med meg selv. Ikke hylende glad, stolt og lykkelig, kun i balanse. Ellers var jeg ofte litt lei meg og usikker, fordi jeg stadig vekk la merke til at jeg ikke var like god som de beste, ikke like pen som de peneste, ikke like morsom som de morsomste, ikke like blid som de blideste, ikke like interessant som de mest interessante ...

Egentlig kunne jeg vœre både flink og pen og morsom og blid og interessant på en gang - men når man er opphengt i hva andre er og gjør, så glemmer man å vœre seg selv. Ved å sammenligne meg med andre hele tiden, parkerte jeg med selv og valgte sånn sett å bli en skygge av de jeg med synkende hjerte beundret på avstand. I psykologien refererer man til uttrykket "selvoppfyllende profeti." Tenker man selv at man er kjedelig og uinteressant, så har man en lei tendens til å bli oppfattet slik.

Og har en behov for å flagge hvor interessant man er - så er det kanskje fordi man er litt usikker på om man egentlig er det, og leter etter en bekreftelse. Ofte er det sånn at for å bli oppfattet som interessant selv så må man vise interesse for andre. 

Det fine er at man trenger hverken skole eller spesielle gener for å vœre interessert. Men kanskje man trenger litt bedre selvtillit.

Klarer man å akseptere hvem man er og å bli glad i seg selv, kan man oppriktig glede seg over andres suksess uten å føle seg nedtrykt. Det i seg selv gjør livet lettere - da har man mye mer å glede seg over i hverdagen. Man kan til og med bli hylende glad, stolt og lykkelig når man gjør noe bra selv. Ekte glede får ethvert menneske til å stråle.

Hvem er det som egentlig bestemmer hvem som er best og flinkest og mest interessant? Det finnes mange arrangerte konkurranser man kan melde seg på om man vil, men hvis man velger å konkurrere i livet så er man nødt til å tape. Livet er ikke en konkurranse. Er man i konkurransemodus kan man lett glemme å vœre sitt beste jeg. Det er synd, fordi ingen andre i denne verden er bedre egnet til å vœre sitt beste jeg - enn en selv.