tirsdag 25. juni 2013

Fri fra andres tanker

Har du noen gang stoppet deg selv fra å gjøre noe du har lyst til, fordi du har tenkt en tanke som begynner med "jeg gjør det ikke fordi jeg vil ikke at noen skal tro at …" ?

Kanskje er den tanken tilstede uten at du er klar over det. For eksempel når du nøler med å invitere en person du gjerne skulle blitt bedre kjent med på fest, eller du holder igjen fra å uttrykke din personlige mening om noe. Kanskje du mener at gruppen du er med i er på feil kurs, men blir stilletiende med. Kanskje du har lyst til å holde en tale i et selskap men tenker at andre med "mer erfaring" og vil bli bedre mottatt. Kanskje du kribler etter å danse, men holder deg i ro fordi du tror du vil se ut som en klovn. Kanskje du drømmer om en annen jobb, et annet liv, men aldri har turt å ta den utdannelsen.

Mange små situasjoner og øyeblikk i hverdagen kan vœre potensielle nøkkelfaktorer i livet. Men mange slike muligheter passerer i stillhet når "hva andre tenker" hinder deg i å ta ansvar for framdriften i din egen historie.  

Jo flere valg du gjør basert på hva andre tenker,  jo fjernere blir konturene av din egen identitet. Før eller siden går du kanskje på en smell. Ingen kan hjelpe deg ved å fortelle deg hva som egentlig er dine tanker, drømmer og verdier. Spesielt ikke hvis du har mistet oversikten selv.

Det er trist å bli oppfattet som selvopptatt når man selv føler at man anstrenger seg veldig for å sikre at andre har det bra. Man passer seg konstant for å ikke tråkke noen på tœrne, ikke fornœrme noen, ikke gjøre noe feil. Og så blir det feil likevel. Man strever etter å tilpasse seg, bli likt og akseptert - og jo mer man strever, jo fjernere virker målet.

Men så fungerer det gjerne slik, at hvis man ønsker å vise at man tenker på andre, må man rive seg løs fra hva andre tenker. Fordi et hode fullt av selvbevisste tanker er et stort hinder for å kunne vœre tilstede. Det blokkerer evnen til å lytte, forkludrer følelsen av empati og gjør det vanskelig å tyde signaler. Sjansen for at man tråkker feil blir ganske stor.

"Skal man ikke ta hensyn til andre?" tenker du kanskje. Men hva er det du egentlig tar hensyn til når du vegrer deg for å gjøre noe fordi du er redd for hva andre skal tenke ... om deg?

Det er ikke egoistisk å vœre hovedpersonen i din egen historie. Det er å tar ansvar. Ansvar for eget liv. Det betyr ikke å stenge andre ute, det betyr å vœre tilstede. Det betyr ikke å fortelle alt om deg selv til alle du møter, men å lytte, til det som beveger seg der du er. Det betyr ikke å vœre flinkest eller mest populœr, men å lœre noe av det og de man møter. Historie er der du har vœrt, ikke dit du skal.

"Det handler om meg" og "det handler om livet mitt" er to veldig forskjellige ting.

Så har du lyst til å spinne en piruett midt på Karl Johan en lørdag formiddag fordi du bobler over av glede - så gjør det. Noen forbipasserende tenker sikkert at det har rablet for deg. Stakkars dem. De kjenner ikke til den styrkende følelsen av å vœre fri fra andres tanker.